Pokker, jeg må få det ut før blindtarmen sprekker av overbelastning > <
Åyesda, jeg sitter nå i senga og har et av mine moments. Bryr du deg? Bryr du deg ikke? Mest sannsynlig det siste, men jeg får dette ut for min egen del, så ikke forvent deg noe!
Jeg må bare få ut at min evne til å fucke opp alt, er helt uforståelig. Jeg sitter igjen med en følelse av å være hovedpersonen i boka "Den Usynlige". Klart, folk snakker til meg, hører argumentene mine i en sak, men alikevel. Jeg føler jeg blir hørt uten at folk virkelig lytter. Jeg prøver ikke å få sympati, eller noe slikt. Jeg trenger bare å få det ut et sted..
Vel, det virker kanskje som om jeg har et enormt behov for oppmerksomhet, men det er ikke det. Jeg føler meg rett og slett helt alene. Verre enn det er det ikke. Jeg sitter i et rom. Hvilket som helst, med hvem som helst. Jeg ser folk rotte seg sammen. De i det hjørnet, og de andre i det hjørnet. Mens jeg blir sittende midt på som en dust. Klart jeg har folk i mitt liv som jeg setter høyere enn alt annet, men jeg føler meg alene uansett..
Jeg legger ikke skylden på noen, det er jo selvfølgelig min egen feil. At jeg ikke klarer å passe inn i det knøttlille stedet jeg ble dømt til å bo, er mitt problem. Jeg forstår at du synes dette er tragisk, men noen ganger må bare ting ut..
Nei, jeg kan ikke skylde på at jeg har problemer fra fortiden, at jeg er skillsmissebarn, eller at jeg har psykiskeproblemer. Ja, jeg har KS, men den er intern, så ikke lek at du forstår. Jeg ble pantsatt en gang. Yesda, jeg er verdt 100 usle kroner. Noen tenker kanskje at det ikke er så galt. Hundre kroner er ikke så lite sier de. Tenk om det hadde vært 2,5o.. Dere aner ikke hvor billig man ser på seg selv etter å ha blitt pantsatt foran en hel verden. Kanskje ikke hele verden, men folk jeg ikke kjente snudde seg for å gni det inn at jeg var verdt 100 kr. Kunne du brydd deg mindre kanskje !?
Hvis du lurer, så ja, jeg tenker på det ofte. Nei, jeg kommer ikke over det, og ja, jeg føler at alle ser på meg som en vandrende 100-lapp. Det høres kanskje tragisk og melodramatisk ut, men kanskje jeg er en tragisk person. Kanskje jeg sliter med å finne meg selv i et sted hvor folk har et inntrykk av meg som er feil? Samme hva det handler om, kunne du vel ikke brydd deg mindre, sant?
3 kommentarer:
Ida, om du trenger noen å snakke med så er det bare å si ifra. Jeg synes det er bra at du skriver sånt her, for det gjør at vi har det litt i bakhodet om du skjønner. Om det er noe jeg kan hjelpe med, så si ifra, ok?
du veit at du kan snakke med meg :]
men ja , det funker å få ut ting i bloggen sin skal jeg si deg . det funker lett det .
Bra du får det ut, Idaho. Det er sundt. Men jeg, og de andre som jeg ser- er her for deg også vet du:) Selv om jeg forstår helt at du ikke snakker om det, jeg har møtt meg selv liksom:]] Men alikevel.
Og du er vært mye mer enn en hundre lapp. Veit det ikke hjelper å si det, men ja. Jeg sier det alikevel.
Legg inn en kommentar