And she can't seem to get away..

Pokker, jeg må få det ut før blindtarmen sprekker av overbelastning > <

    Åyesda, jeg sitter nå i senga og har et av mine moments. Bryr du deg? Bryr du deg ikke? Mest sannsynlig det siste, men jeg får dette ut for min egen del, så ikke forvent deg noe!

    Jeg må bare få ut at min evne til å fucke opp alt, er helt uforståelig. Jeg sitter igjen med en følelse av å være hovedpersonen i boka "Den Usynlige". Klart, folk snakker til meg, hører argumentene mine i en sak, men alikevel. Jeg føler jeg blir hørt uten at folk virkelig lytter. Jeg prøver ikke å få sympati, eller noe slikt. Jeg trenger bare å få det ut et sted..

    Vel, det virker kanskje som om jeg har et enormt behov for oppmerksomhet, men det er ikke det. Jeg føler meg rett og slett helt alene. Verre enn det er det ikke. Jeg sitter i et rom. Hvilket som helst, med hvem som helst. Jeg ser folk rotte seg sammen. De i det hjørnet, og de andre i det hjørnet. Mens jeg blir sittende midt på som en dust. Klart jeg har folk i mitt liv som jeg setter høyere enn alt annet, men jeg føler meg alene uansett..

    Jeg legger ikke skylden på noen, det er jo selvfølgelig min egen feil. At jeg ikke klarer å passe inn i det knøttlille stedet jeg ble dømt til å bo, er mitt problem. Jeg forstår at du synes dette er tragisk, men noen ganger må bare ting ut.. 

    Nei, jeg kan ikke skylde på at jeg har problemer fra fortiden, at jeg er skillsmissebarn, eller at jeg har psykiskeproblemer. Ja, jeg har KS, men den er intern, så ikke lek at du forstår. Jeg ble pantsatt en gang. Yesda, jeg er verdt 100 usle kroner. Noen tenker kanskje at det ikke er så galt. Hundre kroner er ikke så lite sier de. Tenk om det hadde vært 2,5o.. Dere aner ikke hvor billig man ser på seg selv etter å ha blitt pantsatt foran en hel verden. Kanskje ikke hele verden, men folk jeg ikke kjente snudde seg for å gni det inn at jeg var verdt 100 kr. Kunne du brydd deg mindre kanskje !?

    Hvis du lurer, så ja, jeg tenker på det ofte. Nei, jeg kommer ikke over det, og ja, jeg føler at alle ser på meg som en vandrende 100-lapp. Det høres kanskje tragisk og melodramatisk ut, men kanskje jeg er en tragisk person. Kanskje jeg sliter med å finne meg selv i et sted hvor folk har et inntrykk av meg som er feil? Samme hva det handler om, kunne du vel ikke brydd deg mindre, sant? 

when you're dancing through your wardrobe, do the anorexia go-go

Egentlig, så hadde jeg trodd at mitt første blogginnlegg skulle bli saklig. Om noe som virkelig betyr noe her i verden, men neida. Så feil kan man ta. Det handler om meg! Yaay, om Ida. Og alle hjerter gleder seg.

Akkurat nå, hører jeg på Hockey - Too Fake, teller dagene til hove på kalenderen min (det er 119 hvis dere lurer :]) og jeg drømmer om kaka til broren min. Den er dødsgod, sånn helt seriøst! Tror nesten jeg må ta litt kake jeg nå. Lurer på om jeg skal vise verden broren min i farta jeg... Jo, jeg slenger med et bilde nederst jeg ;D

Ååh, jeg husker CSI fra igår jeg. Dama som døde var modell, og ble helt gal. Hun så ikke på seg selv om vakker, så hun drepte seg selv oO! Dessuten, så hadde hu bulimi til tusen! Hun veide til og med avføringen! For å få en slags null i seg selv. Like mye inn som ut, hvis du skjønner. Det er sykt, hvordan personer og kommentarer kan ødelegge et annet individ. Å se jenta kutte seg selv til døde, fordi hun ville ta plastisk operasjon, var sykt. Jeg føler dette er et tema som mange hører om, men ikke klarer å forstå. De setter sykelig tynne i et dårlig søkelys og får det til å virke som om det er deres egen skyld. Vel, på en måte er det jo det, men ingen skjønner helt hvorfor personen endte opp som den gjorde. Jeg synes alle egentlig burde åpne øynene for personen bak knoklete kroppen og innse at det ligger dype, dype problemer som slett ikke er overfladiske at all.

Egentlig, så hadde jeg ikke hatt noe imot å kunne ha "et null" selv. Liksom, telt kalorier, også fått de bort via trening. But, yeah. Jeg orker ikke å begynne å trene. Har ikke tid og heller ikke energi. Så det er vel ganske utelukket.. :p

Jøss, innlegget mitt ble visst litt saklig alikevel? Eller? Jo, jeg liker å tro det. Nei, nå skal jeg spise kake jeg! So, jeg skriver mer senere når jeg føler for det. (som om noen tar seg bryet til å lese anyway!)

æhææ, so, farwell :-)

This is the new shit !

æhææ ! 

så moro.  Jeg har endelig fått åpna bloggen min, og kasta meg på bølgen over blogger om alt og ingenting. Vel, det er iallefall det jeg skal skrive om i min. Alt og ingenting. Personlig og Saklig. 

Så hvis du gidder å lese den, enjoy de gangene jeg husker å oppdatere :D